Trainee Hallingdal

Kullet med de seks ungdommene var det første gjennom Trainee Hallingdal.

Hvordan er det egentlig å være trainee? For de som kommer fra Hallingdal, hvordan har det vært å komme hjem? Og de som ikke hadde tilknytning til Hallingdal fra før – hva tenker de om å bo og jobbe her?

Hallingdølens markedsavdeling møter trainee-gjengen i klatrehallen på Geilo, sammen med Maria Grevsgård. Hun er programleder for traineene. Det er tydelig at de alt har blitt en sammensveiset gjeng; praten går lett og latteren sitter løst.

Gjennom traineeprogrammet har de månedlige sosiale aktiviteter, de skal innom alle kommunene og drive med forskjellig aktivitet.

Så langt har de vært på Geilo, Gol og Nesbyen. I januar skal de være med på Sundreball i Ål.

Tre av dem er hallinger fra før: Henrik Øvrebø Søgaard og Guro Nyhus er fra Geilo, Vilde Østgård fra Ål. De tre andre kommer fra andre deler av landet.  

Ingrid Larsen har ikke reist så langt, hun er fra Rødberg. Jan Harald Aasen og Ask Nødtveidt Kase derimot kommer fra henholdsvis Larvik og Fredrikstad. Henrik forteller at han har fått et helt nytt syn på arbeidsmarkedet i Hallingdal etter at han kom hjem og begynte som trainee.  

– Jeg så ikke for meg at jeg kom til å flytte hjem til Hallingdal igjen, på grunn av utdannelsen min. Jeg tenkte jeg måtte være i en by. Men nå ser jeg jo at det er behov for min kompetanse her i Hallingdal. Ikke bare hos Hallingplast hvor jeg nå jobber, men også i andre selskaper her i Hallingdal. Henrik sier han er hjemmekjær og er glad for at han nå ser muligheten for å kunne bli permanent halling igjen.  

–  Vi er fortsatt unge, så jeg føler det er litt tidlig å bestemme seg for hvor man skal slå rot, skyter Vilde inn. Samtidig innrømmer hun at hun har kjøpt seg hus.  

Vi spør også de tre som ikke kommer fra Hallingdal om de ser for seg en fremtid her, etter endt trainee-periode. Ingrid er veldig positiv til det hun har sett og opplevd så langt. Hun er fra bygda, men er også glad i byen. Hun føler Gol som hun nå bor i er en perfekt blanding mellom by og bygd. Hun ser for seg at hun kan trives der.

Jan Harald har familiære forbindelser med Hallingdal, han bor nå sammen med samboeren på et småbruk på Torpo som familien eier. Han vil heller ikke definere noe, men innrømmer at de trives og at det ikke er uaktuelt å bli værende.

Ask trenger å oppleve vintersesongen med ski på beina før han vil uttale seg om Hallingdal er et aktuelt bo- og arbeidssted.

På spørsmål om hvordan de har blitt tatt imot, er gjengen samstemt:

– Vi har blitt tatt veldig godt imot, sier de omtrent i kor. De forteller at de får mye ansvar og tillit, og at de raskt, nesten umiddelbart, følte seg som en del av bedriften de jobber i.

– Jeg har på en måte aldri følt meg som ny, sier Ingrid, som jobber i Hallingplast. De andre bekrefter at de kjenner seg igjen i den følelsen.

De har litt forskjellig opplegg i bedriftene, noen av dem jobber direkte i daglig drift. Mens andre jobber mer med konkrete prosjekter. Noen har en miks av de to.

Traineeprgrammet varer i ett år, men for Vilde og Ingrid er det litt annerledes. De skal være ni måneder i hver sin bedrift, også bytter de. Dermed får de prøvd seg på litt mer. Det er en løsning de ser frem til. En unik måte å bygge arbeidserfaring på, mener de.

Maria, som er leder for dette programmet, sier de har planer for at dette skal bli en varig løsning og er allerede godt i gang med å rekruttere bedrifter til runde to med Trainee Hallingdal. Hun håper hun får med seg flere bedrifter denne gangen.

– Vi ser at det er en suksess, vi vet at næringslivet har behov for arbeidskraft med høyere utdanning på bachelor og mastergradnivå, og vi trenger tilflyttere. Trainee Hallingdal svarer ut alle disse spørsmålene. Vi ser at i lignende ordninger i andre distrikt, så har så mange som 80 prosent av traineene blitt værende i regionen. Det må vi få til her også, avslutter Maria.