Det skal vise seg at vi får et luksusproblem denne gangen. Det står mellom to svært gode søkere. Solvita, 35 år, fra Latvia, bosatt på Malta og med praksis fra Eigersund kommune er en av dem. Solvita blir «slått» av Krystian A. Stach, nå fagansvarlig for ergo- og fysioterapitjenesten hos oss. Han har en solid bakgrunn, lengre fartstid og allerede ferdig med sin master. Krystian kommer fra Polen, men bodd mange år i Hønefoss med familien.

Ansettelsesutvalget skulle så gjerne hatt plass til begge to, men det hadde vi ikke. Skjebnen ville det annerledes. Sommeren 2024 må vi igjen søke etter fysioterapeut.

Solvita hadde ikke gitt opp håpet om å komme til Flå – hun var igjen søker, nå med en fullført master fra høgskolen på Vestlandet i tillegg til bachelor fra Riga Stradins University i Latvia (4 år i Latvia).

Mannen er lege, og utdannet på samme utdanningsinstitusjon i Latvia som Solvita – han er av indisk / maltesisk herkomst. Sammen har de tolv år gamle Hanna.

Solvita forteller om et annet skolesystem på Malta enn det vi kjenner. Førskole fra 3–5 år, deretter skole til de er 15/16 år. Offentlige skoler holder ikke samme høye nivå, så det er konkurranse om de beste plassene. Skolen er basert på donasjoner, men en obligatorisk minstesum. I tillegg kommer utgifter til bøker og uniform.

Solvita blir ansatt denne gangen. Vi finner bolig til henne, planen er at familien skal komme etter. Hanna har blitt forberedt de siste årene – og mannens er positiv

– Men det er han til det meste jeg foreslår, smiler hun lurt.

Toget Oslo–Bergen har et par stopp om dagen i begge retninger på Flå stasjon. Stopp kl. 14.22 og jeg er der for å hente henne. Ingen Solvita, men en melding hvor hun beklager. Det er noe med kommunikasjon, så toget kan bare gå med halv fart. Det skulle vise seg å bety nesten to timer forsinkelse til Flå.

Hun har med seg alt hun behøver i to store kofferter – heldigvis var huset møblert og inneholdt det meste. En hyggelig nabo, Hilde, også ansatt i helse- og omsorg hos oss, har hun rukket å stifte bekjentskap med.

Uten bil, og med 30 minutters gange til arbeidsplassen på Flåheimen, kom hun kjapt i gang med treninga. Nå jobber hun aktivt hver dag for å slå sin egen rekord, med tanke på tidsbruken.

Fra Malta med fly den ene dagen, avtalt besøk hos skatteetaten neste morgen, før togavgang til Flå. Effektiv dame med klare mål.

Min nysgjerrighet går på hvorfor hun så gjerne ville til Flå – hun søkte jo for andre gang.

Solvita forteller engasjert at hun har en god opplevelse av å jobbe i Norge – føler seg ivaretatt. Godt arbeidsmiljø, alle hilser og er hyggelige, det er ikke et hierarki som det er i mange andre land, du kan uttrykke meninger og diskutere, selv med sjefen din. Ytringsfrihet og frihet settes høyt og er viktig for alle.

Solvita snakker forbausende godt norsk – og har jo ikke vært i Norge utover praksisperioden i Rogaland. Men, hun tok språkkurs digitalt hjemme på Malta, dro så til Trondheim hvor hun gjennomførte språktesten uten problemer. Hun snakker så bra at jeg glemmer litt at hun ikke er norsk. Forresten snakker hun også engelsk, russisk og latvisk, og kan nok forstå og snakke litt maltesisk. Fint når vi har andre ansatte med samme språkbakgrunn og lang fartstid hos oss.

I dag, når vi snakker sammen, er hun stolt over å kunne fortelle at hun er invitert til Bergen for å presentere sin master oppgave – fra Høgskolen på Vestlandet – som ble gjennomført fra 2022 – til mai 2024. Tematikken er fokus på tverrfaglig problemstilling relatert til aldring og rehabilitering – tittelen er nok mye lengre, men hun foretrekker kortversjonen.